Svenskt Alt Sammen...

Vi har alle hørt ovenstående "kallenavn" på vårt nasjonale flyselskap. Tja--- nasjonale...? Meldingen om at hele toppledelsen i det som var SAS Norge har forlatt cockpit kom ikke helt overraskende på meg. Men likevel - et kapittel norsk luftfartshistorie er avsluttet. "The National Carrier" har mer enn et halvt århundres historie å se tilbake på - pionértid, oppbygging, konkurranse, oppkjøp (Widerøe og Braathens)og så: Omstillingen til en ny driftsmodell injisert av ukjente Southwest Airlines i Arizona, USA, fulgt opp av "bøllen" Micahel O'Leary og andre som rev bæreflatene av de etablerte selskapenes forkrommede vinger.
Vi har ingen "flag carrier" lenger. Norwegian? Dyktige Bjørn Kjos med like dyktig besetning trosser børskurver og passasjertall i bransjen og klatrer mot stratosfæren. Men de blir aldri noe nytt Braathens S.A.F.E som folkesjela hegnet om for noen tiår siden. Nostalgi? Kanskje. Men realisten i meg sier at et er ikke plass til noen "yndling" i flymarkedet lenger. Det er core businss som gjelder. Lave priser, effektiv leveranse. Holder man 90% av kundene godt fornøyd kan man glemme hensynet til de resterende 10%, sa en representant for et av de andre low cost-carriers til meg forleden. En holdning vi vel begynner å se i Flyklagenemnda som jeg har det administrative ansvaret for. Og det er vi flypassasjerer som "har skylda". Vi velger ut fra pris og pris og pris... Så da så.
Men Coop-konsernet har fått en usedvanlig dyktig og hyggelig leder. Så det er vinnere her... og COOP blir vel neppe svenskt med det første...

NÅR GÅR JEG UT PÅ DATO, TRO...?

Jeg satte en ny, personlig rekord i sommer. I alder. Rundet 60. Helt ufrivillig -- det bare ble slik.. og fikk masse hyggelig oppmerksomhet fra familie, venner, kollegaer og forbindelser. Og så ble jeg nødt til å forholde meg til differansen mellom mitt fødselsår og inneværende år på en annen måte, sånn plutselig. Jeg hadde nemlig alderskrisen min da jeg fylte 30. (Under 30 - forlengelse av tenårene og ungdommen. Over 30 - straks "middelaldrende". Grøss!!) Og etter den kneika har jeg ikke giddet å tenke mye på alder - hverken min egen eller andres. Jeg har selvsagt registrert at det finnes "gubber" og "kjerringer" - men den klassifiseringen har for meg lite med alder å gjøre. Men så begynner folk plutselig å hinte frampå: "Når skal du begynne å trappe ned, da?" "Du må begynne å tenke på helsa di.." Velmenende og sikkert relevante kommentarer - men de tok meg litt uforberedt. Var det noe jeg hadde glemt å tenke på? AFP? Pensjonistskolen? Treskjæringskurs? Utsiktsrom på Kveldssol? Oj... Her er det stoff til ettertanke! Når går man egentlig ut på dato? Og midt i det hele en søt, liten assosiasjon: Jeg husker barndommen min godt - heldigvis. Og jeg husker de rosende ordene jeg fikk som pjokk: "Klarer du dette, da, du som er så liten..? Så flink du er...!" Og det aner meg at jeg snart får høre: "Klarer du dette, da, du som er så gammel...? Så flink du er!!" ja, ja-- godt å ha noe å se fram til...

Reis-som-du-er...

Jeg er ikke veldig sjokkert over nyheten om at Ryanair øker gebyret for innsjekket bagasje så det monner. Reiser du med et par kofforter, betaler du fort like mye for bagasjen som for deg selv. Det som bekymrer meg, er at flyselskapet til denne kreative iren lett slår an en tone som også andre og noe mer konservative flyselskap etter hvert stemmer med i. Og det blir fler og fler frustrerte reisende som oppdager at den "billige" flyreisen de trodde de skulle kjøpe, viser seg å bli rett så dyr. Og som oppdager at det å sammenligne prisene mellom de forskjellige flyselskapene snart blir en heldagsjobb - i alle fall om man skal gjøre det selv. Så kanskje man etterhvert lærer seg at flyreiser - det er med litt håndbagasje, og slett ingen barnevogn, golfbag eller koffort med klesskift til uka man skal være borte.. og man bør hoppe over øl'en i avgangshallen også -- for hvem vet om det er toaletter ombord på flyet?
Reis-som-du-er... med tom blære! Hilsen Ryanair! PS: Og det er uansett sjelden så billig som du tror...

Ferievoldteker og velmenende ambassadører

Defekte menn finnes dessverre i alle land og innen alle kulturer. Menn med et forkvaklet kvinnesyn, menn med sterkt kvinnehat, eller menn med sjelelige og karaktermessige defekter. Menn som voldtar, mishandler eller foretar andre former for overgrep. Vi leser nesten daglig om voldtekter i vårt eget land, i vår egen by. Jeg skammer meg på mitt kjønns vegne.
Men av og til styres problematiseringen inn på sidespor: Fokus settes på nasjonalitet i stedet for mannetype. Fokus settes på alt annet enn hva som kunne vært gjort for å redusere faren for overgrep. For å ta det første først: Norges ambassadør i Tyrkia bad nylig norske kvinner om å være forsiktige.. et tyvetalls voldtekter var blitt rapportert de siste årene - overgriperene var tyrkiske menn og uttalelsen stigmatiserte en nasjon og dens menn på en uheldig måte. Tyrkias ambassadør i Norge protesterte da også. Omtrent samtidig gikk britiske utenriksmyndigheter ut med en tilsvarende advarsel til britiske jenter - fareområdet i den saken var Hellas og greske menn.
Velmenende ambassadører må ikke stemple en nasjon. Si gjerne at menn er svin - i alle fall noen av dem - og at kvinner bør tenke på hva de gjør og hvem de er sammen med. Men kast ikke mistanke mot en nasjon - det blir feil.
Og så får man ta diskusjonen om kvinner bør ta hensyn til at det finnes defekte menn der ute på en annen måte enn mange løsslupne, festkåte kvinner gjør både i Oslo og ute i verden på en annen arena. Men dette er for alvorlig til å få et "ferieproblem-stempel"

POLITISK PANIKK?

Tenk deg at det var registrert ti tilfeller - hvorav ett dødelig - av svineinfluensaen i Norge. Tenk deg videre at EU utstedte følgende advarsel: Unngå unødvendige reiser til Norge! Hvordan ville du reagert? Ville du funnet sammenheng mellom risiko og advarsel? Neppe.
En reise til Mexico nå er faktisk - statistisk sett - tryggere enn å besøke Norge i det beskrevne scenariet med tanke på svineinfluensaen. Samtidig som hele verden holder pusten fordi ca 200 mennesker har dødd i svineinfluensaen løfter vi ikke på et øyelokk når det i Norge dør ca ett tusen mennesker hvert år som følge av den vanlige influensaen. I USA er tallet over 22.000.
Ja, vi får en pandemi. En ny, plagsom og delvis alvorlig influensa som kommer "utenom sesongen". Men den framtrer hverken som spesielt dødelig eller smittsom. Risikoen for å dø av den er for oss alle atskillig mindre enn å dø av de daglige risikofaktorene vi utsetter oss for hele tiden: Livsstil, trafikk, forurensning - andre sykdommer... Og svineinfluensaen kan behandles.
Det er liten sammeheng mellom de tiltakene som settes i gang verden over og den reelle risiko. Det er slik at skadevirkningene på folkehelse og økonomi av de forebyggende tiltakene som verdenssamfunnet setter i gang, er alvorligere enn det som skal forebygges.

Hadde sykdommen startet i et land som hadde vært viktigere for den internasjonale økonomien enn Mexico, ville reiseadvarslene sett annerledes ut. Den viktigste turistdelen av Mexico er ikke rammet - Yucatan-halvøya, som har egen, internasjonal flyplass. Reiserådet skulle aldri omfattet denne destinasjonen.
Men politikere kan vise handlekraft og omsorg når verdenspublikummet trenger det, løsrevet fra reelle behov.
Det burde vært et reiseråd mot politisk panikk...

PÅSKENS VIKTIGSTE REISEMÅL

Jeg har selv bidratt til å fortelle at "nesten alle" resier til utlandet i påsken. Min kollega som dekker den norske reiselivsnærigen, forteller at "nesten alle" er i fjellet i påsken. Og vi har begge rett - eller like mye feil.. for det vi egentlig sier, er at finanskrise til tross, vil en stor del av nordmenn reise bort i påsken. Noen til sol og vår, andre til sne og vinter. Men bunnlinjen er at den mest populære påskedestinasjonen - målt i antal reisende - er stua hjemme. Og det slår meg at denne store gruppen "turister" ikke får sin vel fortjente "glans" - så la meg bidra:

Bil - og folketomme gater. Masse premierefilmer. Ingen krangel om hvem som skal hente vann eller hvem som foreslo skismuringen. Ingen turistmave på kummerlige bistroer på playa'en. Ingen stressende security-sjekk. Ingen bilkø hjem fra fjellet. Kanskje en rolig utepils med senkede skuldre og varmende solstråler i ansiktet - tid til å lukte og lytte og kjenne hvordan nærmiljøet kler seg om til vår. Det aner meg at denne "turistgruppen" kan komme tilbake til hverdagen etter påske vel så uthvilt og opplagt som alle de som reiser bort. Og uten å måtte kle seg i lyseblå gensre for å framheve en brunfarge som er borte etter en ukes tid, likevel..

DET ER FARLIG, DET...

Som noen har fått med seg, er jeg i Mexico som en beskjeden del av den norske troppen som følger kronprinsparet under det offisielle besøket her. Mexico City, for å være nøyaktig. Jeg har møtt representanter for Mexicos turistindustri og snakket om det norske markedet. Og, ja, jeg har sagt at flere nordmenn burde oppdage Mexico som et alternativ til andre ovesjøiske destinasjoner. Det ville blitt litt feil om jeg ikke hadde vinklet det slik... men et tankekors: Nordmenn vet generelt lite om de indre forholdene i land som ligger utenfor Europa. Jo lenger unna, jo mer generalisering. Ingen ville tenke på å si at Norge er et farlig land selv om det går jordras i Trøndelag eller sneskred i en fjellside -- eller blind gatevold lemlester et tilfeldig offer i Oslo sentrum.
Men vi synes Mexico City er fryktelig farlig. For folk blir jo ranet, svindlet-- endog voldtatt... Det har vi jo lest om... og det gjelder sikkert hele landet Mexico?
Det bor 24 milloner mennesker i denne byen - som har sine problemer. Men befolkningen her er iøynefallende moralske- rundt 80% er troende katolikker - mange strever for å få endene til å møtes, det arbeides uten klager mer enn våre 37,5 timer, barn arbeider i stedet for å gå på skole noen steder, sykepenger et et relativt ukjent begrep, men arbeidslivet har regler som beskytter arbeidstagere langt bedre enn vi ville tro. Poenget mitt er at om vi oppskalerte Oslo til Mexico City's størrelse, ville ingen tenke på denne byen som farlgere enn vår egen Tigerstad. Og da ser jeg UD's velmente advarselsliste til oss som var med i delegasjonen i et litt annet lys - mitt Vinje'skes tvisyn maler et bilde: En Mexikansk næringsdelegasjon skal på offisielt besøk til Norge, Oslo, og delegatene får en liste over forsiktghetsregler man bør følge for å unngå problemer... Poenget mitt er at det er noen enkle regler man kan følge for å øke sin personlige sikkerhet, enten det er Mexico City, Oslo, Arendal eller Moskva. Jeg er ikke med på å sette noen "trygg" eller "utrygg"-merkelapp på steder i eller utenfor Norge. Men noen steder krever annen adferd, og/eller spesiell kunnskap om indre forhold. Det dreier seg om å ta hensyn til de faktiske forholdene der man befinner seg. Gjør man ikke det, blir det en katastrofe veldig fort. Prøv å leie bil i England og insister på å kjøre på høyre side av vegen.. det er jo slik vi gjør det i Norge, og som turist skal vi jo kunne oppføre oss som vi gjør hjemme, ikke sant?
Så er Mexico-oppholdet straks over for min del, og den eneste ubehagelige opplevelsen jeg har hatt her er å måtte spise lunsj på et litt mer enn gjennomsnittelig bra sted sammen med de kongelige høyheter og mange mørkdresskledte mennesker, iført svett og støvete kortermet skjorte og sokkeløse føtter i sandaler... det var noe med forsinkelser og muligheter til omkledning som bare forsvandt, men som alltid - våre royale representanter har med seg en verdighet som er upåvirket av slike etikettebrudd fra tidvis stressede reiselivsdirektører...

"CHARTERFEBER" UTEN MEDISIN

TV3 er tilbake med en ny dose "Charterfeber". Serien har fått en viss popularitet -- ikke minst på grunn av moroklumpen Svein. Det er noe "Big Brother"-aktig over oppsettet - seerne vet ikke riktig hvilke utskeielser de skal få lov til å delta i under sendingen. For her er det lite regi - her er kamera sannhetsvidne, vil vi gjerne tro. Og gøy blir det for dem som liker en liten dose personpornografi fra syden-land.
Jeg har fulgt charterproduktet fra "innsiden" i snart tyve år, og jeg har sett hvordan både produktet selv og aktørene bak har strevet etter å løfte seg vekk fra den imagen man hadde på 80- og 90-tallet. Først hadde vi grisefestene på Mallorca, så noen spenstige Club33-år, så kom Ibitza, Sunny Beach og Aya Napa. Forrskjellen fra grisefestene til Aya Napa er at reisearrangørene har skiftet rolle fra "arrangør" til "obstruktør" når det gjelder de ville festene og utskeielsene. Man er faktisk ikke glad i dette lenger. Men de tusen utestedene og skjenkevillige bartenderne bryr deg lite om hva norske reisearrangører mener. Nordmennene vil ka fest, så det skal de få... endten de har reist med rutefly eler charter.
For det er ikke tvil om at nordmenn liker å "ha det gøy" på ferie... akkurat som vi liker å "ha det gøy" på utestedene i byen tre-fire ganger i uka, på privatfester og jobbseminar og julebord...
"Gøy"...
Det er faktisk noe så usigelig fattigslig over dette at man må rølpe så innmari for å "ha det gøy". Og hvor mange av oss er det egentlig som lever slik? Det er heldigvis et mindretall. Men duverden så synlig dette mindretallet er! Og kule redaksjoner rundt om legitimerer festkulturen vi ser rundt oss helt uhemmet og uten kritiske vinklinger. Spesielt i undomsmiljøene. Før var man beskjemmet over fyllekula lørdagskvelden. I dag skryter man av den til alle som gidder høre på - gjerne i det offentlige rom. Skader? Ulykker? Voldtekter? Seksuelle episoder man skulle kuttet av seg hånden for å kunne ha gjort ugjort? Sykdommer? Ødelagt lever og lamme hjerneceller? Nakenbildene på internett? Overlat det til NRK og "Puls"...

Ja, mange nordmenn rølper også på ferie. Men heng dette for all del ikke på charterselskapene, som faktisk er en av de kategoriene tilbydere nordmenn flest har størst tiltro til, i følge institutt for forbruksforskning. Typer som "Charter-Svein" og programmet "Charterfeber" er en grei framvisning av en festkultur som får gode rammevilkår i land rundt Middelhavet - men stakkars de mange hundretusen nordmenn -- relativt skikkelige nordmenn - som drar charterferie hvert år og må finne seg i å bli slått i hardtkorn med typene i "Charterfeber".
Kall programmet "Sydenfeber" eller noe annet. Begrepet "Syden" gikk ut for noen ti-år siden, det også.

MERKELAPPER

Jeg hater å bli satt i bås. Jeg hater når folk med den største selvfølgelighet tillegger meg synspunkter og verdier jeg slett ikke har bare fordi de observerer et enkelt trekk ved meg eller min personlighet. Ja, jeg liker (en del) country&western-musikk og gammalrock. Nei, jeg har ingen spesiell forkjærlighet for Harley Davidsons kromglinsende og støyende framkomstmidler, Mc Donalds eller "the American Way". Ja, jeg er helt åpen for "Snåsa-mannen" og hans like - nei, jeg tror ikke på ukebladhoroskoper eller vidunderkurer fra en profitthungrig kosttilskuddsindustri. (Slutt å bruke begrepet "overnaturlige evner" - erstatt det med "sjeldne evner") Ja, jeg er mann og trives best i "brune" miljøer og har ikke noe i mot en kald pils der. Nei, jeg er ikke interssert i fotball. Ja, jeg har en god utdannelse, god jobb og god lønn. Nei, jeg bor ikke på Oslo Vest- faktisk motsatt - Oslo Øst. Og trives med det. Ja, jeg irriterer meg over folk som STÅR i rulletrapper og på rullende fortau og sperrer meg når jeg vil forbi. Nei, jeg er ikke stresset. Ja, jeg kan navnet på noen gode vinprodusenter og vet hva som skiller en god vin fra en dårlig. Nei, jeg er ingen gourmet eller vinfantast. Ja, jeg kjører en "stor" BMW, men den er ikke tatt i hverken fartskontroll eller for andre brudd på trafikkreglene. Faktisk kjører jeg meget mykt og hensynsfullt.
I motsetning til de j...vla egoistene i sine digre SUV'er som brøyter seg veg på innkløringer og i vegkryss og legger igjen tonnevis med CO2 -- det er egoister, det, hele bunten!! Hyttepalass på fjellet og mørkeblå ideer og trendy jazz på CD'n... Fytterakkern!

NAVIGARE NESESSE EST

..sa de gamle romere. "Det er nødvendig å seile". I dag ville man sagt "Travaillare nesesse est". "Det er nødvendig å reise". For det har mennesket gjort fra dengang vi reiste oss på¨to. Reist vekk fra den vi var eller der vi var. Reist i drømmer, forhåpninger, behov og begjær. Noe nytt. Noe bedre. Det skapte - og skaper - innovasjon, forflytninger, erobringer og tilfredsstillelse.

De siste århundrer har reisebransjen fått synliggjort den fysiske delen av reisetrangen.

I disse dager blir dette godt demonstrert på Reilseiv 09 - den årlige reiselvsmessen på Lillestrøm. La det ikke være noen tvil -- vi vil reise og reise godt og mye. Også i 2009 om kanskje omfanget blir hakket lavere enn i fjor. Hverken epedimier, terror, naturkatastrofer, ulykker eller finansuro kan stanse dette suget etter noe mer, noe annet, noe bedre, noe nytt.

Jeg tilbragte dagen på reiselivsmessa i embeds medfør. Jeg ble dratt inn i Svalbards isende mystikk, jeg ble overveldet av Finnmarksviddas generøse stillhet, jeg var innom Vesterålen, Røros, Rakkestad og Kragerø... Jeg så sebraene på Afrikas savanner, jeg fikk lyst til å hive meg ut i det krystallklare vannet langs Kroatias kyster... Jeg ble forført av salsarytmene på Cuba og nøt lokale, brasilianske forfriskende drikker... Jeg gled langs Route 66 i sør-vest statene i USA mens Bruce Springsteens "Born in the USA" framstod som en myk og stille ballade etter at drønnet av den forkrommede V8'ern på den utstilte Herley'en (Chopper) hadde flerret luften i utstilingshallen et lite øyeblikk.

Man kan velge ethvert reisemål eller ethvert reiseprodukt på denne globale demonstrasjonsbenken - alt ligger bare et kredittkortsveip unna. Og, ja, jeg ble fristet. En gammel drøm skal virkeliggjøres. Brasil? Nepal? Alaska? Eller kanskje cruise i Karibien eller sykkeltur i Toscana?

Ingen av delene. I slutten av måneden skal min kjære og jeg på konsert med Sven Ingvars i Tanumstrand...