NÅR GÅR JEG UT PÅ DATO, TRO...?

Jeg satte en ny, personlig rekord i sommer. I alder. Rundet 60. Helt ufrivillig -- det bare ble slik.. og fikk masse hyggelig oppmerksomhet fra familie, venner, kollegaer og forbindelser. Og så ble jeg nødt til å forholde meg til differansen mellom mitt fødselsår og inneværende år på en annen måte, sånn plutselig. Jeg hadde nemlig alderskrisen min da jeg fylte 30. (Under 30 - forlengelse av tenårene og ungdommen. Over 30 - straks "middelaldrende". Grøss!!) Og etter den kneika har jeg ikke giddet å tenke mye på alder - hverken min egen eller andres. Jeg har selvsagt registrert at det finnes "gubber" og "kjerringer" - men den klassifiseringen har for meg lite med alder å gjøre. Men så begynner folk plutselig å hinte frampå: "Når skal du begynne å trappe ned, da?" "Du må begynne å tenke på helsa di.." Velmenende og sikkert relevante kommentarer - men de tok meg litt uforberedt. Var det noe jeg hadde glemt å tenke på? AFP? Pensjonistskolen? Treskjæringskurs? Utsiktsrom på Kveldssol? Oj... Her er det stoff til ettertanke! Når går man egentlig ut på dato? Og midt i det hele en søt, liten assosiasjon: Jeg husker barndommen min godt - heldigvis. Og jeg husker de rosende ordene jeg fikk som pjokk: "Klarer du dette, da, du som er så liten..? Så flink du er...!" Og det aner meg at jeg snart får høre: "Klarer du dette, da, du som er så gammel...? Så flink du er!!" ja, ja-- godt å ha noe å se fram til...