Lær å reise...

Godt over halvparten av de spurte nordmenn svarte at finansuroen ikke ville påvirke deres framtridige reiser i en nylig gjennomført undersøkelse. Rundt 30 % svarte at de ville reise billigere. Et lite antall svarte at de ville reise mindre. Dette visste vi i bransjen fra før -- kanskje ikke så prosentdetaljert, men likevel... nordmenns stadige høyere prioritering av det å reise har lang historie.
Selv reiser jeg mye. Aller mest i jobben. Og nå skjønner jeg at jeg må lære å reise på nytt. Ikke for å spare penger, men for å få den jublende opplevelsen ett eller annet sted til venstre for galleblæren som jeg husker fra selv de enkle, beskjedne reiser. for mange, mange år siden. Men det var REISER - vekk fra hverdagen, vekk fra plikter, vekk fra--- kanskje meg selv? Et to-dagers møte i Gøteborg var mer pirrende da enn ukeskongressen i Singapore er i dag. Nysgjerrighet og sanser i helspenn. Tiden fikk et annet tempo. Og alt swingte...
Husker?
Nå: Kroppen fraktes, sinnet stresses, tankene deles mellom det man burde gjort i går og det man må gjøre i morgen. Øyet ser fremmede stedsnavn, flyplasser, hoteller. Ikke hjertet. Ett eller annet i meg er ikke med i bagasjen.
Poenget mitt: Vi bruker - og kommer til å fortsette med å bruke - MYE penger på å reise. Så bør hver og en av oss forsøke å få bedre valuta for den investeringen. Det er ikke reisearrangøren, hotellet eller flyselskapet som sitter med nøkkelen her. Det er den lille guiden inne i oss -- den som klarer å åpne de sansene vi har og skru av krana til stresskilden i bakhodet. Den som så mange av oss glemmer å ta med i reisefølget.
Jeg har innsett at jeg må tilbake til noe jeg mistet et sted på veien. For meg dreier det seg om å reise langsommere - i overført betydning.
Og la mer av dagliglivet ligge igjen hjemme. Selv på jobbreiser.
Kanskje det også betyr mindre pengeforbruk? En solnedgang i havshorisonten eller friske vindbyger ytterst på piren er gratis...