Noen som kjenner følelsen? Du står på bryggekanten og vet at det gråsvarte vannet der nede holder omtrent like mange varmegrader som du har fingre på venstrehånden... og at om et sekund eller to, MÅ du hoppe uti... ditt første isbad... Det eneste du vet, er at det blir grusomt, men at det ikke er noen veg utenom. Du håper at hjerte-og karsystemt tåler påkjenningen og konsentrerer deg om de varme frottehåndkledene og ull-undertøyet som ligger og venter... så overrasker kroppen den mentale sjefen og du er i luften før du egentlig har sagt "hopp"...
Det er omtrent slik mange reiselivsledere ser på tiden som kommer. Første kvartal 09, nærmere bestemt. OK. jo, renten er lav. Jo, strømprisene er lave. Jo, oljeprisen er lav. Vel... den norske krona er svak, men det kan vi håndtere... Så, hvorfor dette skrekkscenariet?
I et par lange måneder har vi lest om KRAKK og KRISE og NEDTUR... bare den psykologiske effekten av dette virker inn på både privat og forretningsmessig reiselyst. Og det er et faktum at arbeidsløsheten stiger - mye og brått. Og det er et faktum at næringslivet har tøffe tider. Så isbaderanalogien er faktisk reelt begrunnet.
Om noen uker er den årlige reiselivsmessa igang. Den første i det nye året -- verdenspremiere for reiselivsindustriens tro på framtiden. Jeg vet at det blir en bugndende bukett av fristende reisemål, spennende reiseprodukter og varme smil.
Den snaue uka dette står på, vil vi fortrenge mye av det som plager oss.
Men disse dagene er også et vidnesbyrd om at det er et liv etter finansuroen. Jeg mener ikke at børsene skal komme opp på august-nivå og at alle som mistet jobbene sine skal komme ut i yrkeslivet igjen. Men jeg tenker på tiden når de tilsynelatende meningsløse opp- og nedturene på børsene stabiliserer seg. Når man regner med at man VET hva boligen sin er verdt, at man får mellomfinansiering og omtrent hvor lang tid det tar å selge den. Når man regner med at nedbemanningsbølgen er slutt, og når valutaer og oljepriser pendler mellom "normale" ytterpunkter.
Da vil nemlig Kari og Ola Nordmann ta sine reisebeslutninger som før. Når frykten for det ukjente er erstattet med en realistisk holdning til realøkonomien - selv om den blir trangere enn luksusåret 2008 - fram til oktober...
I mellomtiden skal vi ta den dukkerten...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar